ELEPHANT EXPERIENCE
Jeg skal flere turer ut i jungelen og med på denne første turen er vi en gruppe på syv personer.
Foto: Elefantene Y Khun og Bun Kham
«De første elefantene vi skal se er Y Khun og Bun Kham» sier Siem H`Do’k som er fast ansatt som turistguide i Yok Don nasjonalpark.
Y Khun er en hunn elefant som liker renslighet og privatliv. Hun er kresen og vil nekte å drikke hvis vannet har en merkelig lukt og hun velger alltid den beste maten. Y Khun er bestevenn med Bun Kham, og disse to er alltid sammen. Y Khun er som en storesøster til Bun Kham, som trøster og roer henne når hun blir urolig.
Y Khun ble tidligere brukt til å bære ris og andre avlinger. Etter Y Khun ble en del av Yok Don nasjonalpark har hun hjulpet til med å redde ville elefanter fanget i snarer.
Bun Kham pleide å frakte utstyr og mat til skogvokterne da de patruljerte gjennom Yok Don, for på denne tiden fantes det ikke stier eller veier gjennom jungelen. Bun Kham er en av de tre første elefantene som ble med i Elephant experience.
–
Vi kjører innover jungelen i åpen elektrisk bil før vi stopper etter noen kilometer. Sko blir byttet ut med støvler for det er regntid, og det er vått etter en natt med mye regn. Vi følger Siem innover i terrenget som stadig stopper opp og forteller oss om fugler vi ser, og viser ulike planter og deres medisinske egenskaper.
Foto: Ambarella tre; både treet og frukten har mange ulike medisinske egenskaper. Bladene kan legges i kokende vann og drikkes som te. Virker mot hoste og sår hals.
–
Y Khun / «Heldig» (født 1956) og Bun Kham / «Gylden jente» (født 1965).
Etter en stund begynner Siem å rope ut lyder for å signalisere til mahoutene at vi er på vei. «Nesten slik som indianerne» smiler han. Snart blir ropene besvart med rop av en annen mahout, noe som betyr at vi nærmer oss elefantene. Og like etterpå ser vi dem; elefantene Y Khun og Bun Kham, godt skjult blant kratt og trær.
For vår trygghet og elefantens velferd, må vi holde oss på litt avstand. Elefantene spiser hele tiden og samtidig som de sakte beveger seg fremover, følger mahoutene etter -og deretter vi.
En mahout velger sitt yrke selv, og her i Yok Don har mahoutene tette bånd med sine elefanter. De er sammen med elefantene det meste av tiden sin – ofte også på natten. Mahoutene sover i telt eller hengekøye, eller inntil elefantene sine for å passe på dem. Elefantene kan vifte med store blader over sine mahouter for å kjøle dem ned når de sover, noe noen elefanter også gjør med hverandre.
Foto: mahout Y Muh Bya med sin elefant Bun Kham.
«Jeg hadde en drøm om at Bun Kham skulle bli mitt adoptivbarn og slik ble det! Vi samarbeider godt og har god kjemi. Når jeg ikke er her i skogen savner jeg henne. Y Muh Bya forteller om hvor smart Bun Kham er. «Hun forstår alt jeg sier og vi snakker sammen. Hvis jeg har mistet retningen kan jeg be hun om å finne veien hjem. Da vil hun markere retningen med å legge snabelen på bakken og lede veien for meg. Jeg elsker henne! Ser jeg spor etter ville elefanter sover jeg her ute sammen med henne, for å beskytte henne» forteller Y Muh Bya.
«Etter hvert vil alderen ta meg igjen og en dag må jeg slutte som mahout. Jeg har spurt parken om jeg kan ta med Bun Kham hjem og introdusere henne for min sønn, for han vil bli hennes neste mahout. Da skal jeg fortelle henne at vår tid sammen snart vil være over, og at hun må høre på min sønn -hennes nye mahout. Før jeg trekker meg tilbake vil sønnen min være sammen med oss her ute i jungelen ett års tid, slik at han og Bun Kham lærer hverandre å kjenne».
Foto: Mahoutene Y Mùc K Doh og Y Muh Bya.
(Foto: Yok Don nasjonalpark) Hunelefanten Y Khun.
«Hos Êde-folket (en etnisk folkegruppe i Vietnam), står Y for hannkjønn og H for hunnkjønn. Vi skiftet ut H med Y fordi hun var så rampete, så vi tenkte hun er som en ung rampete guttunge. Den tidligere eieren ville kjøpe henne tilbake etter å ha sett hvilken personlighets endring hun har gjennomgått etter hun kom hun til friheten, men vil selger henne selvsagt aldri tilbake», forteller Siem.
(Foto: Yok Don nasjonalpark)Y Khun og Bun Kham. Bilde viser hvordan Y Khun trøster Bun Kham, gjennom måten hun omfavner Bun Kham med snabelen.
–
Vi beveger oss videre for å møte flere elefanter og mahouter, og mens vi går gir Siem oss litt elefant fakta:
«Elefanter har fire tenner og hver tann veier en kilo. De spiser frukt, blader og trær. En elefant kan spise omkring 300 kilo pr dag og drikke 100 liter med vann. Det er to sesonger her i jungelen, en regntid og en tørketid. Under tørketiden er det vanskelig å finne mat og vi tar med elefantene ned til eleven for å drikke. Vi gir dem også banantrær som vi dyrker på parkens egen plantasje.
Hos afrikanske elefanter har begge kjønn støttenner, mens hos de asiatiske er det kun hann elefanten som har støttenner. Elefanter har enormt god luktesans og kan kjenne lukter på hundre meter avstand.
Før var det to millioner ville elefanter i landene Kambodsja, Laos og Vietnam. Nå er det bare noen tusen igjen. Kambodsja og Vietnam samarbeider om bevaring av de resterende elefantene».
–
H` Blù (født 1960)
«Se, hun hilser på deg!» sier Siem. «Det er måten de løfter snabelen på og ruller den bakover. Halen svinger halen og flapper med ørene. Her ser du en glad elefant!»
Den hilsende elefantens navn er H` Blu. H` Blu var en arbeidende elefant som på grunn av utmattelse først ble flyttet til Lac distriktet, før hun i 2022 ble overført til Yok Don nasjonalpark. Etter dette har helsen hennes forbedret seg kraftig og hun har fått livsgnisten tilbake. Hun pleide å være kresen på mat og ville bare ha det hun ble tilbudt av mennesker, men etter å ha kommet tilbake til jungelen har hun fått elefant-instinktene sine tilbake, og klarer nå å finne mat og medisinske planter på egenhånd.
H`Blu irriterer seg veldig over insekter og bruker greiner til å vifte dem vekk. Hun elsker å bade i gjørma og kaster gjørmen over seg.
«H`Blù har opplevd å bli angrepet av en flokk ville elefanter» forteller Siem. «De husker henne fra en gang tidligere da hun var med og fanget et medlem av flokken deres. Hun ble angrepet, men kom fra det i god behold.»
–
Tanuôn / «å være synsk», (født 1983)
De neste vi møter er elefanten Tanuôn sammen med mahout Y Khu Ê Ban.
Tanuôn har bodd i flere ulike provinser og hun har jobbet med å bære kassava og ris avlinger. Da hun ble kjøpt opp av Y Khu Ê Ban`s familie i 2008, var hun vanskelig å ha med å gjøre og var vant til å bli fôret med snacks.
Tanuôn er flink til å huske veier og retninger. En gang hun jobbet sent, gikk hun fra byen Buon Ma Thout og hjem til sin egen landsby 40 km unna. Eieren lå på ryggen hennes og døset av, men Tanuôn kjente veiene så godt at hun gikk hjem uten å bli guidet.
Tanuôn kom til Yok Don nasjonalpark i mars 2023. Det tok tid for henne å venne seg til det nye miljøet, men her møtte hun elefanten H`Plo som hun tidligere har jobbet sammen med i turistindustrien. Selv om de kjente hverandre fra før var begge nølende til å nærme seg hverandre, men etter to måneder løsnet det og i dag er de gode venner.
H`Plo / «Skinnende» (født 1975)
Sammen med Tanuôn er den 57 år gamle elefanten H` Plo og mahout Y Nhât Bya. Y Nhât Bya sier han kommer fra en velstående familie som tidligere hadde syv elefanter, men nå har de ingen.
«Jeg har vært sammen H` Plo i 15 år og vi brukte henne i turistindustrien. På den tiden var jeg sliten og lei av arbeidet som mahout. Jeg måtte slå henne, men forsto at det ikke var bra å bruke vold. Da vi fikk forespørsel om H` Plo kunne innlemmes i elefant programmet i Yok Don ville jeg være med, for jeg ville fortsette å være sammen med H` Plo. Jeg ser hvor godt hun har det her ute som fri elefant. Hun har lagt på seg og endret atferd. Nå er jeg glad igjen! Dette er fremtiden for meg» forteller Y Nhât Byâ
H` Plo er en stille og litt sjenert elefant som elsker å bade! Hun var den første privat eide elefanten som kom til Yok Don.
Foto: H Plo med mahout Y Nhât Byâ. Legg merke til ryggen til H Plo. Det er lett å tro at et så stort dyr som en elefant tåler å bære mye vekt, men dette stemmer ikke. Mange elefanter får ødelagte rygger. Hardt arbeid over lengre tid tærer på elefantkroppen. Elefantryggen er hverken skapt for å bære mennesker, bagasje eller andre tunge byrder, for den er ikke sterk nok. En elefant i fangenskap som brukes til arbeid eller riding vil bli om lag 60 år. En vill elefant kan bli 80 til 100 år.
Dag 2
I dag er det bare meg som skal på Elephant Experience og jeg blir fortalt at jeg skal få møte to hann elefanter. Hann elefanter er noe mer temperamentsfulle enn hunn elefantene, så det er hunn elefantene turistene som vanligvis får se. Igjen kjører vi innover jungelen, parkerer den elektriske bussen og Siem går foran og viser vei.
Etter en stund ser vi han der bak trærne; elefanten Thông Ngân som betyr gull medalje, og han er absolutt verdig sitt flotte navn!
Thông Ngân / «Gull medalje», (født 1995)
«Thông Ngân elsker banantrær og sukker rør», sier Siem. «Han blir kjempeglad når han får dette og kan bli skikkelig sur når det er tomt for godsakene». Mens vi snakker drar Thôngs Ngân mahout frem banantrær og begynner å hugge i dem, og straks snur Thông Ngân den digre kroppen sin og kommer gående mot oss. Det er i hvert fall ikke noe galt med hørselen hans! Det rasler i den tunge kjettingen han har rundt beina sine, og jeg får litt vondt av at han må lenkes på grunn av meg. Siem skjønner hva jeg tenker og forteller at Thông Ngân lenkes kun en sjelden gang iblant når det kommer noen som skal se han, og at dette er noe han forstår og godtar.
Thông Ngân har hatt et dramatisk liv. Han levde som vill elefant frem til 2001 da flokken hans involvert i en elefant- menneske konflikt som endte med at to av hunn elefantene i flokken døde, en elefant rømte opp i fjellene og de resterende elefantene ble ført til Yok Don nasjonalpark, for å fortsette livet som ville elefanter her. Men to av elefantene i den resterende flokken på seks, begynte å trekke mot mennesker igjen, de klarte ikke lenger å tilpasse seg det nye livet i den mindre flokk på et nytt sted. I 2005 gikk myndighetene med på å la disse to elefantene temmes og Thông Ngân var en av dem.
Thông Ngân er en ung og aktiv elefant som også er litt grådig. Når han tidligere måtte dele sukkerrør med andre elefanter, puttet han så mye sukkerrør han klarte på en gang mellom støttennene og snabelen sin.
«Tidligere skulle han sloss og kontrollere andre elefanter. Etter å ha kommet tilbake til jungelen har han endret atferd. Nå han er mye mer fredelig, han spiser mer og vi ser han er en glad elefant», sier Siem og forteller videre at «noen forsøkte en gang å stjele den høyre støttannen, men de ble oppdaget da 2/3 av støttannen var avsagd. Vi måtte fjerne tannen helt og legge på fylling. Det tok seks år før det vokste ut en ny støttann»
«Han hilser også på deg!» sier Siem til meg. Det er så stas og bli hilst på av elefantene som gjør dette av fri vilje, og jeg skulle ønske det var en måte å hilse tilbake på. Jeg spør Siem, men får til svar at mahoutene klapper på elefantene som hilsen og er det er ikke noen spesiell måte jeg kan hilse på, og ikke kan jeg gå nær han heller. Jeg tar hans hilsen som tegn på at han merker min vennlige energi, og sender han istedenfor enda mer god energi tilbake.
Kham Phanh / «Gull tau» (født 1996)
(Foto: Yok Don nasjonal park). Kham Phanh og mahout Xaxwat er veldig nære. Når ikke Xaxwat er der går Kham Phanh rundt og roper etter han.
Kham Phanh elsker å svømme og kan tilbringe timevis i vannet mens hun roper av glede! Hun har også stor personlighet og er en luring. Da hun først kom til Yok Don løp hun etter lukten av andre elefanter og «besøkte» bananplantasjer på veien. Desperasjonen etter kontakt med andre elefanter, kom etter mange år i ensomhet. Kham Phanh var den eneste gjenværende elefanten i Lak Lake, distriktet hun kom fra.
«Kham Phanh var tidligere nær venn med den 70 år gamle elefanten H` Non. Utslitt etter årevis i menneskets tjeneste, var H` Non var blant annet blind på begge øynene, men hun klarte seg bra gjennom å lukte seg frem i jungelen» forteller Siem.
H Plù/ «skinnende som stjerner på himmelen»
Kham Phanh er nær venn med elefanten H Plù, hun er en vennlig og rolig elefant. H Plù kommer fra samme distrikt som Kham Phan, og da hun bodde der fikk hun enden på halen sin avkuttet av kriminelle. I noen afrikanske og asiatiske kulturer symboliserer hårene på elefant halen lykke, og man tror det beskytter mot sykdom.
Foto: Noen tok haletippen til H Plû, det betyr lykke i Vietnam å eie en elefant hale.
Foto: Foran Kham Phan og H Plù
–
Y Khun
Vi beveger oss lenger inn i jungelen enn tidligere. Vegetasjonen er tettere og trærne mye større og kraftigere. Siem skal vise meg den siste elefanten Y Khun. «Du er veldig heldig» sier han til meg. «Y Khun har bare vært her fire måneder og vi lar han ikke møte noen, men du er et unntak». Ja jeg er virkelig heldig! Det er en ære å få møte disse fantastiske dyrene!
«Y Khun er en ny elefant fra Dac Lac distriktet. Han er 47 år gammel med en noe dårlig helsetilstand. Ryggen er ødelagt etter et langt liv med hardt arbeid og bæring av turister. Han har også problemer med magen, men begynner å bli bedre -noe vi ser på avføringen hans» forteller Siem. Mens jeg er her, er også en veterinær fra Animals Asia her. Veterinæren følger opp Y Khun med medisiner og i dag er han her for også å se på tærne til Y Khun som trenger tilsyn og medisinsk oppfølging.
Vi tar farvel med Y Khun og jeg avslutter to helt fantastiske dager med Elephant experience! Det aller fineste jeg sitter igjen med er hvordan hver eneste mahout forteller om de store positive endringene de opplever i elefantenes helse og atferd, etter de returnerte til jungelen. Kjærligheten mahoutene har for sine elefanter er rørende! De alle har noe å fortelle om hvordan forholdet deres til elefantene har endret seg positivt nå når de er sammen med dem på denne nye måten. Yok Don og Elephant Experience har ikke bare gitt elefantene friheten tilbake, men det er også frihet for mahoutene å se elefantene ha det så godt og nyte livet sitt.
