VIETNAM, YOK DON NASJONALPARK DEL 1

Å TEMME EN VILL ELEFANT

Buon Don Distriktet 1960

Det kreves et helt team for å fange en vill elefant. Jaktlaget består av mesteren en «Gru», og flere hoved jegere og assistenter. Alle har sine spesielle oppgaver, som for eksempel: angriper, jager osv. Med seg har de fem til ti temmede elefanter, tau og lasso laget av rotting og lær. Lær som har krevd skinnet til tre eller fire bøfler.

Det er vanskelig å nærme seg en flokk ville elefanter for de er stadig på vandring. De hører godt og er kapable til å kjenne lukter på lang avstand, så en jeger er allerede sendt ut for å spore opp en flokk. Nå er han tilbake for å kalle inn resten av jaktlaget. En elefant flokk er funnet og jakten må starte umiddelbart.

Jegerne er profesjonelle. Mesteren som er med i dag går under kallenavnet «kongen av elefantjakt» for han har fanget 299 elefanter. I dag skal han fange nummer 300.

Ettersom jegerne nærmer seg flokken, gjør de seg klare for hver sin oppgave. Det må være to jegere på elefant ryggen; en som sitter foran ved hode og som leder elefanten, den andre sittende på elefantens bakende. Han kalles en «Rmak» og hans oppgave er å manøvrere lassoen de skal fange elefanten med.

Mens jegerne setter fart mot flokken, dundrer de løs på trommer for å skremme opp elefantene mest mulig. Først gjør flokken motstand og viser aggressivitet mot de tamme elefantene for å beskytte seg og spesielt de yngste medlemmene, men elefant jegernes metoder fungerer ypperlig og de ville elefantene viser tegn på tilbaketrekning og flykter. De voksne elefantene er store og sterke og blir liggende foran, mens de litt yngre elefantene som er uerfarne og mindre fysisk sterke, blir hengende etter. Da slår jakt mennene til. De har siktet seg ut en ung hunn-elefant, og driver sine elefanter fremover mens de avskjærer henne fra resten av flokken. Nå er hun alene og jegerne angriper. Det lykkes med å sette en løkke rundt bakbenet til den unge elefanten og jegeren binder tauet rundt et stort tre. Mesteren blåser i hornet, og landsbyen vet at jakten har vært en suksess.

Den unge elefanten er sjanseløs. Hun roper etter flokken sin mens hun nytteløst kjemper imot tauet som holder henne fast. Ropene blir besvart av flokken som har stanset lenger fremme, men de kan ikke hjelpe henne. Elefantene vet at jegerne er sterkere.

Jegerne tvinger den utslitte hunn-elefanten med seg. De har fått det de var ute etter; en ung elefant på 3 til 4 år. Det er i denne alderen de vil ha elefanten. Ikke yngre, da er de avhengige av melk fra moren, men heller ikke eldre for da er de ville og for vanskelige å temme.

Ropene fra den ville elefant flokken fortsetter, men blir fjernere og fjernere ettersom jegerne driver henne tilbake mot landsbyen. Disse ropene blir det siste hun hører fra dem, for hun kommer aldri mer til å se flokken sin igjen.

Tilbake i landsbyen har jegerne med seg den unge elefanten som er redd og rasende, så det er viktig å starte prosessen med phajaan -også kalt «breaking the spirit», så raskt som mulig.

De gir henne navnet «H Khun», og nå skal hun temmes.

De binder H Khun, så stramt og hardt at hun er urørlig. Slik står hun i tre dager uten mat og vann. Hun kan både se og lukte maten, men hun når den ikke -noe som gir henne følelsen av total hjelpeløshet. Ettersom dagene går blir H Khun svakere og svakere, og i takt med dette svekkes også hennes aggresjonen og sinne. Hun er sulten, hun er tørst, og hun er utslitt og nedbrutt – og det er akkurat dette som er målet med pahjaan prosessen; å bryte henne ned helt til hun har gitt opp sin egen styrke og sjel.

Nå kan treningen starte og hun skal lære seg til å adlyde sin mahout, sin elefant trener. Hun skal bli en lydig elefant som skal brukes til arbeidet i jungelen med å bære bagasje og trekke trær, og hun skal frakte arbeiderene trygt frem og tilbake.

For å merke at H Khun nå har en eier, brukes et piggsvinhår for å stikke hull i øret hennes. Deretter lenker de bakbenet hennes fast slik at hun kan bevege seg fremover og bakover, men bare noen få skritt. Elefant treneren nærmer seg henne sakte. I hånden har han en elefantkrok -en stokk med en spiker i enden. Han prøver å overtale henne til å adlyde kommandoer: «fot!», «hode ned!», «knele ned!» … Først nekter hun, men smerten over å bli slått med elefantkroken på område under øynene er så stor at hun snart gir etter. Da kommer belønningen, det hun trenger nå mest av alt; mat! De gir henne frukten, så begynner trenerne og masere stedet der de har slått henne.

H Khun skal lære å gå i henhold til trenerens kommando. De trenger fortsatt å være flere til å trene henne. En person leder henne til å gå rett frem, mens en annen sitter på nakken hennes og bruker elefantkroken til å slå mot hode, så hun tvinges til å gå rett frem. På samme måte blir hun trent til å gå både til siden, samt å stoppe.

Det har gått omkring en måned og H Khun har lært seg å følge alle kommandoer, nå hun blir tatt med ned til eleven for å bades.

Pahjaan prosessen har vært vellykket og H Khun skal gjennom et innvielses rituale. Ifølge etniske minoriteter regnes temmede elefanter som et medlem av samfunnet og må gjennomgå et innvielses ritual hvor elefanten skal gis kokt ris, bananer, frukt og vannmelon, samt vann fra landsbyens bekk. Dette skal forbedre deres helse slik at elefantene alltid vil ønske å returnere tilbake til landsbyen og sine eiere.

–

Vietnam 1985

Nasjonalforsamlingen vedtar den første straffeloven om dyrebeskyttelse. Loven (som blir integrert inn i loven om skogforvaltning -og beskyttelse), gjelder spesielt ulovlig jakt på fugler og dyr. Brudd på loven straffes med opptil 3 års fengsel og i noen alvorligere tilfeller, med opptil 10 år fengselsstraff.

Elefanteiere er blitt velstående mennesker og de har byttet ut bruken av elefant med biler og andre motoriserte kjøretøy, men fortsatt bor elefantene hos sine mennesker. Elefantene har fått nye oppgaver som er å frakte turister gjennom jungelen istedenfor.

—

Dette er en fiktiv historie om jeg selv har funnet på, men teksten er basert på korrekte fakta om hvordan innfangningen og temmingen av ville elefanter ble utført, helt opptil forbudet tredde i kraft i 1985. Pahjaan prosessen er reell fortsatt i dag, og utføres fortsatt på baby elefanter i for eksempel Thailand.

Teksten/historien er godkjent av Yok Don nasjonal park.