PETER OG ULVENE
Mitt navn er Peter Lennertz, og jeg er president i The Wolf Conservation Association. Jeg er spesialist i ulv -og hunde atferd og har ansvaret for de 12 ulvene foreningen holder. Min lidenskap er hovedsakelig hundedyr enten de er ville ulver eller tamhunder, men min aller største lidenskap er ulv!
Jeg har over 40 års erfaring med arbeid og forskning på hund, ulv og ulvehybrider og jeg holder foredrag og workshops om ulv og hundeatferd. For tiden driver jeg med atferdsforskning for å gi ulver i fangenskap et bedre liv, og gjennom ulvesenteret vil jeg vise publikum at ulven ikke er aggressiv, men heller et veldig sosialt dyr.
Helt siden 14 års alderern har jeg vært interessert i alle typer dyr, men det var hundedyrene som tiltrakk meg meg mest. Det spilte ingen rolle hva slags del av hundefamilien de tilhørte, bare jeg kunne studere de! Jeg dro ut i skogen tidlig om morgenen for å se på dyr og spesielt reven fasinerte meg! (På denne tiden var ennå ikke ulven returnert til Belgia og Nederland). Med mye tålmodighet klarte jeg å finne en revehule hvor jeg kunne studere dem på nært hold, uten å forstyrre disse vakre dyrene.
Min entusiasme for ulv og hundeatferd startet med tyske Eberhard Trumler Who was eberhard trumler? og senere kom jeg i kontakt med Erik Zimen Erik Zimen – Wikipedia. Gjennom Erik Zimen ble min umettelige lidenskap for ulvens liv og hundeatferd vekket, og jeg ble hundetrener med fokus på positiv forsterkning, lenge før dette var et et etablert konsept i Tyskland.
Jeg kom i kontakt med engelske Robert Lyle og Francisko Fonseca (professor i biologi ved Universitetet i Lisboa), som sammen hadde grunnlagt foreingen Grupo Lobo Wolf Group – Home (grupolobo.pt). Grupo Lobo jobber med å beskyttede den iberiske ulven i Porugal.
På 1990 tallet deltok jeg i ulve-forskning ved The Iberian Wolf Sanctuary Portugal og gjennom arbeidet her og Wolf Fund Association (ledet av den portugisiske foreningen Grupo Lobo), viet jeg livet mitt til å samle inn penger for å støtte The Iberian Wolf Sanctuary i Portugal, som også utførte vitenskapelige studier av ulv på den portugisiske landsbygda. Foreningen opparbeidet seg et godt rykte og fikk etterhvert overrakt ulver fra privat einedom.
Foreningens opprinnelse.
Tilbake til Belgia. På 1990-tallet ble dyrevelferdsloven i Belgia endret, og det ble ulovlig å holde ulv i privat eie. Lovendringene medførte at dyreparker som var for små etter de nye reglementene ble tvunget til å stenge og flere ulv ble konfiskert. Jeg ble spurt av den den belgiske regjeringen om å ta over ulvene med formål om utdanning og forskning, og i 1995 ble The Wolf Conservation Association grunnlagt. I 1997 var det stor interesse i Vallonia (den fransktalende delen av Belgia) for å samarbeide og bli med i foreningen, da den var basert i Lanaken (i den flamsktalende Belgia). Samarbeidspartnerne fra Vallonia sørget for at vi fikk ta inn en gruppe ulver fra en dyrepark i Grand-Halleux, og vi ble mer eller mindre overtalt av medlemmer fra Vallonia til å flytte foreningen til landsbyen Bilstain. The Wolf Conservation Association har vokst til en forening som nå har medlemmer hovedsakelig fra Belgia, Luxembourg, Nederland, Frankrike, Danmark og Tyskland.
Foreningens mål er å beskytte ulv i både natur og fangenskap, og atferdsforskningen gir verdifull informasjon som kan gi ulv i fangenskap et best mulig liv. Det er problematisk at ulver som lever i fangenskap – også i svært store innhegninger, fortsatt opplever mye stress og har stereotyp oppførsel og derfor viser mye unødvendig aggresjon.
Vi forsker på ulvens adferd i samarbeid med biologer, men vi samarbeider også med ulike organisasjoner i Europa, Nord-Amerika og Russland.
Publikum som besøker The Wolf Conservation Association, får informasjon om ulv og får oppleve interaksjon med dyrene. På denne måten vil vi vise publikum at ulv ikke er aggressive, men heller sosiale og vennlige dyr.
Utdanning om ulv er nødvendig for å skape holdningsendringer i folk, om vi vil se ulven returnere til Europas skoger.
