«Vår oppgave er å redde, rehabilitere og sette tilbake selunger som trenger hjelp rundt om kystlinjen i Cornwal.
– Cornish Seal Sanctuary
Cornish Seal Sanctuary redder og tar hånd seler langs kysten av Cornwall. Foreldreløse selunger, syke og skadde seler får hjelp med det hovedmål om å slippe dyrene tilbake til deres naturlige habitat når de er rehabiliterte og klarer seg selv. Senteret gir de dyrene som ikke vil overleve i naturen, et varig hjem.
Cornish Seal Sanctuary tilhører paraplyorganisasjonen Sea Life Trust som jobber med å beskytte livet i havet. Sammen med andre prosjekter verden over, driver Sea Life Trust fristedene Cornish Seal Seal Sanctuary i England og Beluga Whale Sanctuary and Puffin Rescue Centre på Island. https://www.sealifetrust.org/en/
«I sesongen september til mars redder vi omkring 70 selunger som har mistet moren sin. Når sel mødre drar ut på jakt, kan de være borte fra ungen sin i opptil fire timer av gangen. Selungen ligger da på stranden og venter på at moren sin skal komme tilbake med mat til dem. Mange mennesker forstår ikke dette og tror ungen er syk eller at noe er galt. Mange tar med seg selungen for å hjelpe den og går for nære. Når sel moren kommer tilbake og lukter at det har vært mennesker bort på ungen hennes, vil hun forlate ungen. Folk tror de hjelper selene, men gjør det motsatte. Dette er hovedproblemet vi har i dag. Vi får også inn en del seler med skader etter hundebitt. Et annet problem er at folk jager vekk seler som ligger på stranden og slapper av. Seler ligger der for å hvile. Når selene blir jaget bort før de er uthvilte får problemer» forteller Jasmine Chater som viser meg rundt på senteret. «Voksne seler er redde for folk og vanskelige å få tak i. Det er enklere å redde selunger, men det er også tilfeller hvor vi klarer å redde voksne seler også slik som selen Wings».
Jasmine er fast ansatt på Cornish Seal Sanctuary med ansvar for markedsføring og innsamling.
Jasmine Chater har drømmejobben på Cornish Seal Sanctuary – EnStemmeFordyrene
Selen Wings
«Noen lokale folk med båt utpå kysten her begynte å mate en sel fra båten, de gav den navnet Wings. En dag dukket Wings opp med en plastring rundt halsen, plastringen viste seg å være en ødelagt frisbee. Vi sendte ut dyrepleier teamet vårt og en representant fra British Divers Marine Life Rescue, som sammen klarte å få kuttet av plastringen og det gikk bra med han. I dag svømmer Wings rundt med en fiskekrok i nesa, men han klarer seg så langt fint og fiskekroken kommer til å gli ut av seg selv. En av forklaringene på at det ikke har gått infeksjon i såret kan være at saltvannet virker rensende» forteller Jasmine.
Selen Wings får hjel (Foto: Cornish Seal Sanctuary).
Søppel skader og dreper dyr i havet. (Foto i midten: Cornish Seal Sanctuary).
Fra redning til frigjøring
Når vi får beskjed om seler som trenger hjelp, sender vi som oftest ut en representant fra British Divers Marine Life Rescue (BDMLR) https://bdmlr.org.uk/ for å vurdere situasjonen. Cornish Seal Sanctuary deltar på redningsaksjonen om de har kapasitet og personell nok å stille med, mens det som oftest er BDMLR som redder de fleste selungene og rehabiliterer dem på deres eget dyrehospital før selen ankommer inn til Cornish Seal Sanctuary. I noen tilfeller reiser vi selv ut og henter selen på egenhånd.
Prosessen fra selen kommer inn på senteret, rehabiliteres og så frigjøres, tar omtrent to måneder. Selen går først i karantene på klinikken for pleie og den medisinske hjelpen som er nødvendig. Når selen er friskmeldt, blir den sluppet ut i rehabiliterings bassenget hvor den skal lære å konkurrere om maten med andre seler. Når vekten dens er stabilisert til omtrent 35 kilo og kan fange fisk selv, blir den sluppet tilbake i naturen.
Når selungene slippes tilbake i havet, inviterer vi dyrenes sponsorer til å være med på å se frigjøringen. Dyrenes sponsorer er privat personer som har fjernadoptert dyr fra senteret.
Endelig hjemme! Seler som tilbakeføres til naturen! (Foto: Cornish Seal Sanctuary).
Sanctuary som siste utvei
Dessverre er det slike at ikke alle dyrene som reddes kan slippes ut i naturen igjen, slik som gråselene Marlin og Yulelogs. De deler basseng og boområde på senteret.
Yulelogs ble reddet som unge av en marin park nord i England i 1989. Da parken etter flere år måtte legges ned, ble Yulelogs sluppet ut i naturen igjen. Men et liv i fangenskap hadde gjort Yulelogs ute av stand til å finne mat selv, han hadde blitt for vant med menneskene som sørget for han. Tre måneder etter hans frigjøring ble Yulelogs reddet av RSPCA (den engelske dyrebeskyttelsen), etter å ha mottatt mange bekymrede telefoner fra publikum om en sel som jaget folk med bøtter i hendene på stranden. Yulelogs trodde det var fisk i bøttene, fordi dette var måten han var vant med å få mat på. Da Yulelogs ble fanget inn igjen veide han bare 60 kilo fra standarden 250 kilo. Yulelogs var underernært og utsultet.
Marlin ble funnet innviklet i fiskegarn og reddet i 2002. Det var under rehabiliteringen og klargjøringen for å slippe han tilbake til friheten, at det ble lagt merke til at Marlin mistet vekt og til stadighet dumpet borti bassengkanten og de andre selene. Etter nærmere undersøkelser ble det oppdaget at han var hundre prosent blind. Da det ikke ble funnet tegn på at han hadde noen ytre skader på øynene, blir det antatt at Marlin er født blind. Marlin liker best å være under vann eller oppholde seg i trappen hvor han sover tungt og snorker så det kommer bobler ut av nesa hans.
Fristedet driver selvsagt ikke avl på seler og ingen trodde at hann selen Babyface kunne få unger i en alder av 46 år, men der tok de feil! Sammen med mislykkede prevensjonsmidler var Babyface med på å produsere de to selene Bo og Buddy, som aldri vil kunne slippes fri fordi de er født i fangenskap.Bo og Buddy bor sammen med Jarvis som ble reddet i 2016. Jarvis ble funnet undervektig og er blind på begge øyene, men lever et godt liv her på senteret. Jarvis elsker å leke med hundeleker av gummi.
«I dag er en av de første dagene med skikkelig sol, så nå ligger alle dyrene og nyter sola» sier Jasmine.
De eldste selene Atlanta og Sheba har vært her lengst. De sover for det meste av dagen. (Foto: Cornish Seal Sanctuary).
Fokus på utdanning av publikum
Cornish Seal Sanctuary har fokus på å utdanne og inspirere befolkningen til å beskytte havet og det marine livet nå og i fremtiden. Senteret er åpnet for publikum som får se selene og være med som tilskuere under mating og aktivisering. Her lærer de om dyrene og historien deres. «Vi driver selvsagt ikke show med dem, men seler er svært intelligente og har sterke personligheter og behov for stimulering», sier Jasmine. «Et av berikelses aktivitetene selene får utdelt, er isblokker med fisk i og ulike leketøy som går på rundgang mellom bassengene».
Cornish Seal Sanctuary, en plass også for Lundefugler
Sealife trust redder og rehabiliterer også lundefugler på Island. Hvert år omkring april måned, returnerer rundt 700 000 lundefugler til Island for å hekke, og Heimaey (en del av Vestmannsøyene), er hekkeplass for tusenvis av dem. Når de uerfarne lundefuglungene emigrerer ut igjen (i omkring august måned), forledes mange av lysene fra den lille og eneste byen på Heimaey. Lundefugleungene regelrett krasjlander lander i byen, og de kolliderer med hus og biler og pådrar seg små og store skader. I samarbeid med befolkningen på Heimaey, redder og rehabiliterer Sea Life Trust hundrevis av lundefuglunger hvert år. De fleste kan slippes tilbake til friheten, men de fuglene som har pådratt seg varige handikap, blir værende på Seal Life Trust og det lille fristedet de har der for lundefugler.
«Nå var det trangt om plassen på Heimaey, så de sendte 10 lundefugler hit for å frigjøre plass til nye lundefugler. De ankom faktisk i morges», forteller Jasmine. «Vi holdt de først inne for vi tenkte det var greit å gi de litt tid, men de var veldig ivrige på å komme seg ut så vi gav etter. Du kan se på dem at de bare elsker å komme ut i vannet! Flyttingen har gått langt over våre forventninger».
Foto lundefugl som bader
Tykke plexiglass beskytter lundefuglene mot stresset publikum kan medføre.
Beverprogram
Cornish Seal Sanctuary samarbeider med den britiske organisasjonen Bever Trust https://beavertrust.org/ , som jobber for å bygge opp beverpopulasjonen i England.
Bever er en nøkkelart, referert til som «økosystem ingeniører». De formet en gang Storbritannias vannveier, og skapte blomstrende våtmarker og komplekse elvesystemer fulle av virvelløse dyr, amfibier, fugler og fisk, før de ble jaktet til utryddelse for omkring 400 år siden. I dag jobbes det med å gjenopprette beverbestanden til dens opprinnelige utbredelse over hele Storbritannia. En bærekraftig beverbestand vil hjelpe med å bygge klimabestandige landskap og gjenopprette ferskvanns habitater, som igjen hjelper arter som er avhengige av dette.
«Du kan se her» sier Jasmine. «Nå utover våren og sommeren vil det vokse opp annerledes, rikere og mer variert fauna på den andre siden av veien og inne på bever område. Det er resultatet av beverens arbeid».
«Vi har tre bevere her på senteret nå, to hanner og en hunn. Moren ble overkjørt og ungene hennes kom inn her til oss. Vi holder de under oppsyn og pleie til de begynner å vise «bever oppførsel». Da slipper vi dem ut i beverområde her på senteret, hvor de øver seg på å være bevere. Når de er klare settes de ut i naturen på et egnet område» forteller Jasmine.
