ANIMALS ASIA
-Kindness in action-
«Dyrene snakker til oss hele tiden, men vi må lære å lytte. Virkelig lytte!»
-Heidi Quine, daglig leder for Animals Asia Bear Sanctuary, Vietnam.
Jeg glemmer aldri mitt første møte med en bear bile farm. Jeg var omtrent seksten – sytten år og fast tilskuer av Animal Planet da det fortsatt var linjær TV man så på. Det hendte Animal Planet sendte programmer som avslørte ulike former for utnytting av dyr og ekstrem dyreplageri. Og denne kvelden avslørte de en bear bile farm, eller oversatt til godt norsk: bjørnegalle farming.
En kvinne med halvlangt hår sitter på huk foran en svart bjørn som er innestengt i metallbur så lite, at den ikke kan reise seg. Den kan ikke engang snu seg rundt. Det er mørkt i rommet og bjørnen er ekstremt lidende. Snart lærer jeg hvilke grusomheter som skjer med denne og alle de tusenvis av andre bjørner som lever i samme helvete på en bjørnegalle farm.
(Foto: Animals Asia) Jasper er bjørnen som inspirerte Jill til å starte Animals Asia
Bjørnen i buret var en kragebjørn også kalt månebjørn, og kvinnen i programmet heter Jill Robinson. Jill Robinson startet organisasjonen Animals Asia i 1998, som siden den gang har organisasjonen reddet hundrevis av bjørner ut av bjørnegalle farmer i både Kina og Vietnam.
Og nå, over tjue år etter mitt første møte med bjørnegalle farmen og Jill på Animal Planet, står jeg her i Vietnam og ser på en månebjørn. En månebjørn som tidligere levde akkurat slik som bjørnen jeg så på tv. Jeg har tatt turen til Animals Asias sanctuary for bjørner som er reddet ut fra Vietnams mange bjørnegalle fa farmer.
Her møter jeg Ngoc Chu fast ansatt som Support Engagement Supervison. Hun skal være min guide her på Animals Asias sanctuary for bjørner.
Foto: Ngoc viser meg denne plakaten hvor det krysses av når de når et mål. «Dette synliggjør resultatene våre og hjelper oss til å holde motivasjonen oppe», forteller Ngoc.
Hva er bjørnegalle farming?
Gjennom historien har mennesker brukt deler fra dyr til medisinske forhold i østlig medisin. Bruken av bjørnegalle kommer opprinnelig fra Kina, men har spredt seg til enkelte naboland slik som Vietnam, som er sterkt påvirket av kinesisk kultur. Bjørnegalle er kjent for å ha virkning på sykdomstilfeller som hemorroider, sår, sår hals, forstuinger og epilepsi. I dag finnes det mange og langt bedre medisinske syntetiske alternativer, og mange alternativer med opphav fra urter og planter.
Etter 1989 begynte man å opprette farmer hvor man holdt månebjørner i bur for å tappe dem for galle. Det er gjort mislykkede forsøk på å avle månebjørner i fangenskap, så bjørnene blir fanget inn fra naturen. Voksne bjørner fanges i snarer og det er vanlig å hente inn bjørnunger etter å ha skutt moren først. Den intensive jakten har ført til at måne bjørnen nesten er utryddet fra skogene i Vietnam.
Målet med å holde bjørnene på farmer, er å utvinne galle fra dyrets lever. Dette skjer gjennom at det blir stukket en lang nål gjennom magen og leveren til bjørnen, og inn til område der gallen er. Nålen vil vendes rundt omkring til man finner galle og gallen tappes ut av kroppen til bjørnen. Prosessen skjer uten bedøvelse eller noen form for sterilisering av instrumentet. Farmeren vil smake på gallen for å se om den kommer fra leveren eller magen til dyret. Har gallen syrlig smak kommer den fra magen og da har man stukket feil, noe som skjer ofte. Da stikkes dyret flere ganger inntil man treffer riktig.
Foto over: Jeg får se nålen som stikkes inn i bjørnene når de tappes for galle.
Bjørnene tappes for galle hver annen til tredje måned, og for å stimulere til mest mulig galle produksjon frarøves bjørnene store deler av næringsinntaket de trenger, slik at de sultes. I tillegg lever de i mørke og holdes i så små bur, at de ofte ikke kan reise seg eller snu seg rundt. Slik lever dyrene til de dør og noen bjørner lever under disse forholdene så lenge som over 30 år.
Man regner med at det til sammen i både Kina og Vietnam er omkring 10 000 bjørner i produksjon av bjørnegalle. I tillegg finnes det farmer i både Laos og Sør-Korea.
(Foto: Animals Asia) En underernært bjørn på farm.
(Foto: Animals Asia) En bjørn som mangler en labb.
(Foto: Animals Asia) Bjørn på Farm
For mer informasjon og foto/film av bjørnegalle farming:
https://www.animalsasia.org/uk/our-work/end-bear-bile-farming/Kindness in action! Nå tømmes bjørnefarmene i Vietnam
Nok om det grusomme, jeg er her for å se og formidle videre at aktivt dyreverns arbeid virkelig nytter, og Ngoc tar meg med til Heidi Quine som er daglig leder for senteret.
(Foto: Animals Asia) Heidi Quine.
«I Vietnam har galle tapping av bjørner vært forbudt siden 2005, da myndighetene lenge har visst om dyrevelferds utfordringene og utryddelses problematikken produksjonen medfører. Smutthull i loven har gjort arbeidet med å overholde loven vanskelig, og et problem er at myndighetene ikke har hatt noe sted å gjøre av bjørnene. Det er her vi Animals Asia, kommer inn med å gi bjørnene et fristed for resten av sine liv. Etter lovforbudet har farmerne fortsatt fått lov til å beholde bjørnene og alle bjørner på en farm må være chipet og registrerte. Dessverre ser vi at mange farmere fortsetter å tappe bjørnene for galle selv om det er ulovlig.» forteller Heidi.
Heidi forteller videre at «Vietnamesiske myndigheter har vært fantastiske til å samarbeide med oss. Vi har nå signert en programerklæring for å helt slutt på bjørnegalle farming i Vietnam i løpet av 2026. Vi holder nå på å ferdigstille et tredje sanctuary sør i Vietnam, med plass til de siste 300 bjørnene som fortsatt holdes i fangenskap på farmer». I dag driver Animals Asia dette sanktuariet jeg nå besøker her i Vietnam, samt ett til i Kina. I slutte av 2023 vil de drifte tre sanctuaries for bjørner!
«En del bjørnunger blir stoppet på grenseområdene mot» sier Heidi og viser meg på kartet hvor bjørnunger blir smuglet inn og ut av Vietnam ved grenseområdene mot Kina. «Vi håper at et forbud i Vietnam vil endre på dette».
Utdanner lokalbefolkningen i dyrevelferd
«Foruten å redde bjørnene er arbeidet med lokalbefolkningen er noe av det viktigste vi gjør. Det er litt tilfeldig at jeg endte opp nettopp her, for vi har nok av problemer dyreverns relaterte problemer i hjemlandet mitt Australia» sier Heidi. «Jeg vil ikke komme som utlending å fortelle hva som er rett og galt. Sanktuariet er en redning for bjørnene, men lokalbefolkningen skal også dra nytte av arbeidet. Jeg vil på en måte jobbe meg ut herifra slik at de lokale kan overta hele driften selv. I dag har vi omkring hundre ansatte fra lokalmiljøet, de utdanner hverandre og videre nedover. Utdanning er en av hovednøklene i arbeidet vårt. Vi jobber på mange og ulike arenaer med å utdanne barn og resten av befolkningen, i at det finnes både urter og andre syntetiske midler som er like virkningsfulle å bruke. Ironien i å bruke bjørnegalle er at den ofte er forurenset av en uhygienisk tappings prosess og dette gjøre folk syke, faktisk dødssyke» forteller Heidi.
Foto: Blant annet inviteres skoleelever til Animals Asia bjørne sanctuary, hvor de lærer om dyrevelferd.
Jeg spør Heidi hvordan hun ble involvert i dyreverns arbeid. «Da jeg var barn så jeg filmen Gorillas in the Mist (I gorillaens rike). Hovedpersonen i filmen gjorde så stort inntrykk på meg, at jeg bestemte meg for å vie livet mitt til å hjelpe dyr. Jeg har alltid villet jobbe med dyr og studerte zoologi i Australia. I år 2000 utplasserte australske myndighetene meg til Vietnam for å jobbe som frivillig i nasjonalparkene. På en tur til Hanoi zoo møtte jeg på en arbeidene elefant som sto og tigget, mens hun svaiet hode monotont frem og tilbake. En stereotyp atferd som vises hos dyr som lider. Jeg visste at denne elefanten trengte hjelp, men jeg visste også at jeg ikke hadde ekspertisen eller erfaringen til å hjelpe henne. Jeg kunne føle hennes smerte og jeg lovet elefanten at jeg skulle hjelpe dyr som henne. Det oppstår en slags spirituell kontakt mellom oss menneske-dyr, når vi lytter til dyrene. Dyrene snakker til oss hele tiden, men vi må lære å lytte. Virkelig lytte! Jeg returnerte til Australia og lærte meg alt jeg kunne om pleie og velferd av ville dyr i fangenskap, og i 2011 reiste jeg tilbake til Asia for å hjelpe» forteller Heidi.
«Hver gang jeg hører Heidis historie blir jeg minnet på hvor fantastisk jobben min er, og jeg får ny entusiasme for arbeidet jeg gjør» sier Ngoc.
–
Vi står og ser på innhegningen for de eldste bjørnene og bjørner med ulike handicap. «Vi vil helst ha bjørnene inn om natten og vi ringer med bjelle som signal på når de skal inn, akkurat slik som på skolen. Men bjørnene har sterke personligheter og det er ikke alltid alle gidder å høre og ikke går inn. Da får de lov til å være ute. Vi tvinger de ikke til noe de ikke vil» forteller Ngoc.
Zebede er 26 år og den eldste bjørnen her på sanktuariet. På farmen han ble holdt, fikk han nesebeinet knust av slag mot nesen slik at det ble hull mellom nesen og munnen. Han ble operert hos Animals Asia og i dag fungerer han godt, men han klarer ikke trekke tungen skikkelig inn.
Alle bjørnene på senteret overvåkes hverdag, og hvert annet til tredje år gjennomgår alle bjørnene en grundig helsesjekk med blodprøve og ultralyd av hjerte og mage, samt flere andre ting. I dag er det bjørnen Little Mac sin tur. Little Mac var tidligere sirkus bjørn og da hun ankom senteret avmagret.
«Dyr som brukes i sirkus fratas mat for å få dem til å adlyde under trening. I dag er hun i fin form forteller» veterinær Shaun Thomson. På laget har han med seg de fire praktikantene Thai, Ngam, Thiong og Han.
Foto: Sjekk av øyene. Høyt blodtrykk kan gjøre bjørner blinde, forteller Shaun.
–
Vi går videre og Ngoc forteller at «Jeg har alltid vært veldig glad i dyr og pleide å prate med hundene og kattene hjemme, men det var bare jeg som gjorde det. Da jeg kom hit til Animals Asia følte jeg meg hjemme med en gang. Jeg oppdaget at alle de andre som jobber her var slik som meg og som følte samme kjærlighet til dyrene. Det var her hos Animals Asia jeg lærte om bjørnegalle farming».
Videre viser Ngoc meg urtegården. Dette er planter som fint erstatter bruken av bjørnegalle, og som har samme eller enda bedre effekt. Sør i Vietnam er det er tettere med bjørnefarmer og der har vi hjulpet skoler med å innrede og starte opp driften urtegårder som kan erstatte bruken av bjørnegalle. På denne måten kan barna ta med seg kunnskapen videre og hjem til sine foreldre.
–
Å gjenvinne tillitten til mennesker
Jeg skal få være med å se hvordan Animals Asia jobber med bjørnene for å gjenoppbygge deres tillitt til mennesker. Vi møter Sarah Van Herpt, Senior Bear team manager. Sara er utdannet zoolog og biolog, og har jobbet flere år i dyreparker før hun endte opp her.
«Jeg bruker lærebok fra psykologi om mennesker på bjørnene. Det fungere på samme måten» forteller hun. Hun viser hvordan hun jobber med bjørnene for å bygge opp tillitt og få de til å samarbeide. Hovedmålet med treningen er å få lettere tilgang til å utføre helsesjekk på bjørnene uten å måtte bedøve hele dyret.
Foto: Dette er den åtte år gamle bjørnen Ban. Hun ble reddet sammen med de to andre bjørnene Alice og James i april 2020 med støtte fra myndighetene under Corona epidemien. «Ban kom til oss som en veldig stresset og traumatisert bjørn med stereotyp atferd, og det tok lang tid for henne å tilpasse seg det nye miljøet. Vi er så glade for å se henne nå, hun er blitt som forvandlet og er i dag en glad bjørn! Det er samarbeide mellom Ban og Sarah som har gitt slike resultater. « Vi er veldig begeistret for Bans progresjon!» forteller Sarah.
Foto: Dette er bjørnen Dawn. Dawn trener på å åpne munnen sin slik at veterinærene kan utføre regelmessig tannsjekk på henne.
Etter tillitts treningen går vi opp på i annen etasje som er som en veranda med tak. Her oppe får en god oversikt over bjørnene og plassen brukes til daglig overvåkning av dyrene.
Foto: Bjørner er gode klatrere så vi må holde oss på god avstand fra gitteret.
Sarah og Ngoc snakker begeistret seg imellom om den ene bjørnen Tuong Lai; de har aldri sett henne så langt ute på gresset tidligere. Hun har redusert syn og det tok henne nesten to år før hun i det hele tatt beveget seg ut på gresset.
«De fleste bjørnene som ankommer her er fryktelig redde. Mange tror at når bjørnene trer ut på gresset for første gang er de kjempeglade og spretter rundt, men det er ikke slik det fungerer. Bjørnene er som oftest usikre og lurer på hva dette nye stedet er. Med så mange år innesperret i et lite metallbur i mørket er det rart å tråkke på gress, se himmelen og høre -og kjenne så mange ulike lyder og lukter. Det kan være en heller skremmende opplevelse å komme ut i frihet for første gang» forteller Sarah.
Alle bjørnene er kjempesøte og ser utrolige avslappede ut. Det er lett å glemme hvilke grusomme liv de har levd og hvor de faktisk kommer fra, og det er først nå jeg blir minnet på akkurat dette. Jeg ser gjennom metallet at den ene bjørnen står og svinger hode kraftig fra side til side. «Er dette stereotyp atferd?» spør jeg Sarah og peker på bjørnen. Jeg får bekreftet at det er riktig. «For tiden deler disse to bjørnene innhegning med noen andre bjørner fordi kapasiteten er full og de må bytte på å være inne og ute. Mulig hun står og svinger med hodet fordi hun er inne. Stereotyp atferd er så sterkt automatisert i dyret at det er umulig å bli helt kvitt det. Vi kan få bukt med nesten alt eller store deler av oppførselen, men aldri absolutt alt. Om vi ser at denne atferden tar opp mye plass hos dyret forsøker vi ikke å stoppe det, men vi jobber for å finne hva som utløser eller trigger atferden» forklarer Sarah.
–
Før jeg forlater Animals Asia og bjørnene, har Ngoc noe hun vil vise meg. Hun tar meg med til gravplassen for senterets avdøde bjørner.
«Vi blir alle veldig lei oss hver gang vi mister en bjørn. Vi redder dem, tar hånd om dem og hjelper dem på beina. Vi ser hvordan de lyser opp og får livsgleden tilbake med tiden! Selvsagt blir vi veldig glade i dem. Hver gang en bjørn dør, holder vi en liten seremoni hvor vi leser opp et dikt for den døde bjørnen» forteller Ngoc.
Ngoc forteller meg historien om den avdøde bjørnen Simon.
«Simon, reddet sammen med Sam fra en isolert øy, var i en alvorlig helsetilstand; avmagret og plaget av hjerne problemer. Simon kunne ikke gå ordentlig, gangen var redusert til langsomme, sirkulære bevegelser selv på korte avstander. Bjørnebonden avslørte at denne lidelsen hadde pågått i tre lange år før redningsaksjonen. Vi gjorde alt vi kunne, men hadde ikke tilgang til CT-skanning for å sette en presis diagnose, noe som vanskeliggjorde arbeidet med han.
Vi diskuterte utrettelig Simons livskvalitet, vel vitende om at tilstanden hans betydde at han kanskje aldri ville kunne leve utendørs. Vi introduserte ham for en litte stykke gress, og gleden var til å ta og føle på da han rullet og gned seg i gresset! Vi fikk tårer i øynene da vi så hvordan han ham nøt det, men til slutt ble den hjerteskjærende beslutningen om avliving tatt, for vi hadde forsøkt alle muligheter.
Personlig synes jeg valget var opprivende. Etter å ha nylig sluttet meg til Animals Asia, kjempet jeg med konseptet om avliving. Min vietnamesiske oppvekst -gjennomsyret av buddhistisk filosofi, reiste bekymringer om livet etter døden. Det var troen på at å gripe inn i dette livets lidelse kunne føre til større lidelse i det neste.
Men etter å ha sittet ved siden av Simon i flere timer og vært vitne til hans kamp, følte jeg med hans smerte og frustrasjon. Det ble klart – hvorfor fiksere på livet etter døden når vi har makt til å lindre nåværende lidelse? Jeg tok farvel med Simon, sammen med resten av teamet. Våre tårer var ikke av anger, men av empati og kjærlighet. Simon endret for alltid mitt perspektiv på dyrevelferd. Hans arv -en av medfølelse, er etset inn i mitt hjerte. Å forestille seg ham i en verden fri for lidelse, omgitt av endeløst gress å rulle, gni og beite på, gir meg trøst.
Mens jeg fortsatt har tro på karma og streber etter et positivt liv etter døden. Når det gjelder dyrevelferd, taler jeg for et liv uten lidelse. Dette er min trosbekjennelse nå. Avliving når det administreres med kjærlighet og medfølelse, kan være en barmhjertig handling for å avslutte lidelsene til våre dyrevenner. Simons historie lærte meg mye om dyrevelferd» forteller Ngoc.
Animals Asia jobber for mer enn å få slutt på bjørnegalle farming. Animals Asia arbeider også for å avslutte handelen med hunder og katter for mat i Asia. De samarbeider med regjeringer og frivillige organisasjoner for å forbedre velferden til selskapsdyr, og fremme human populasjons forvalting av hunder og katter.
Animals Asia kjemper for å få slutt på misbruk av dyr i dyreparker og safari parker i Sørøst-Asia, og samarbeider tett med styrende myndigheter og fasiliteter for å forbedre dyreholdet og øke bevisstheten om velferdsbehovene til ville dyr i fangenskap.
Lær mer om Animals Asia og arbeidet deres her:
https://www.animalsasia.org/intl/
https://www.animalsasia.org/intl/donate/
