«Utdanning om ulv er nødvendig for å se ulven returnere til Europas skoger»
– Peter Lennertz
Jeg har akkurat parkert ved togstasjonen i den lille landsbyen Limbourg-Bilstain i Belgia, da jeg hører ulvene ule! Uling er ulvens måte å konversere på med hverandre. Når ulven uler under fullmånen, er det fordi fullmånen lyser opp terrenget og lar den se landskapet rundt seg. De girer seg opp! Nå er det enklere å jakte! Når ulven uler under fullmånen virker det magisk, men det er ikke trolldom.
Det grønne, åpne kulturlandskapet bølger seg rundt den lille byen Limbourg-Bilstain, hvor ulvesenteret The Wolf Conservation Association Centre ligger. The Wolf Conservation Association Centre ble startet av Peter Lennertz med et brennende ønske om å beskytte og bevare Europas ulvebestander. PETER OG ULVENE – EnStemmeFordyrene
Peter ønsker å vise at ulven er et fredelig og sosialt dyr, hvor flokken fungerer som en samarbeidende familie og ikke som et strengt hierarki med en alfahund på toppen av noen rangstigen. Ulvesenteret driver forskning på ulv for å bedre forholdene for ulver i fangenskap og utdanne befolkningen om ulv. Senteret holder omkring 12 ulver (ni grå og tre hvite), hvor de fleste bor som par i ulike innhegninger.
Peter Lennertz og meg.
I dag er vi er en gruppe på fem personer som skal bli bedre kjent med ulvene. Vi skal også inn til noen av dem for interaksjon, og får beskjed om å legge igjen vesker og sekker så ulvene ikke stikker av med tingene våre. For ikke lenge siden løp en av ulvene av sted med mobilen til en besøkende, og det var ikke en enkel sak og den få tilbake.
Sammen meg er Anne Marie Grandjean Van Kerckhoven. Anne Marie har jobbet som frivillig her på ulvesenteret i mange år og kjenner ulvene godt. Hun har mye å fortelle meg!
«Alle innhegningene er satt opp slik at publikum kun får se dyrene kun fra en side. Typiske dyreparker lar publikum se dyrene fra flere eller alle kanter, noe som gjør at dyrene aldri får gjemt seg bort, de har ingen privatliv. Dyr som lever under stadig eksponering av publikum blir raskt stresset og mange utvikler stereotyp atferd. Ulvesenteret holder åpent for publikum kun en dag i uken, for ikke å utsette ulvene for usunt stress. De velger om de vil se oss. Det er viktig å ha avslappende dyr for dyrenes helse og atferd. Dyr i kommersiell fangenskap er alltid et spørsmål om penger. I tradisjonelle dyreparker er dessverre penger første prioritet, men dyrevelferden må komme først når vi holder dyr i fangenskap. Kan vi ikke sørge for at dyrene får det de trenger, kan vi ikke holde dem i fangenskap i det hele tatt» sier Anne Marie.
Ulven Lindo
Ulven Lindo kommer fra Tyskland. I en alder av bare to uker ble han ble funnet i skogen av en tilfeldig forbipasserende, så utsultet og så svak at han ikke kunne stå på beina. Det viste seg at en øreinfeksjon på høyre øret hadde gjort Lindo midlertidig døv og derfor ute av stand til å holde følge med familien sin. Lindo ble først levert til en villdyr park i Hamburg hvor han bodde i omtrent to -tre måneder, men grunnet kapasitetsmangel kom han hit til ulvesenteret. Til sommeren blir han satt sammen med ulvetispa Kia som er søsteren til Elliott, en av ulvene vi skal være sammen med litt senere.
«Kanskje kan vi etter hvert kan ta med besøkende inn til Lindo og Kia. Jeg har vært to ganger inne hos Lindo og han er en veldig hyggelig ulv» forteller Anne Marie. Lindo betyr vakker på portugisisk, som igjen kommer fra navnet lind, av linde treet. I februar er han ni måneder, men han har allerede nådd størrelsen til en fullvoksen ulv. Ulven vokser veldig fort, for når høsten kommer må de være store og steke nok til å holde følge med resten av familien sin. Rundt to års alderen, er de gamle og erfarne nok til å klare seg på egenhånd. Om ulvene vil være uavhengige forlater de familien sin og returnerer aldri tilbake. Både hann og hunn ulver forlater familien for å finne nye territorier og danne nye familier. Det nye territoriet må ha jaktmuligheter og ulven må finne en partner» forteller Anne Marie.
Videre forteller hun at her på ulvesenteret holdes dyrene i separate innhegninger fordi ulven er territorial og fremmede ulver kan skape konflikter. Ulven er fredelig, men det kan bygge opp til slåsskamp om en fremmed ulv trer inn på en annens territorium og ikke fjerner seg om den får beskjed om det.
«Ulver har ulik farge variasjon etter hvor de kommer fra, de adapteres etter miljøet de lever i. For eksempel er norsk ulv grå i pelsen, da de bor i et terreng med my fjell og stein. Polske ulver er med rødlige for å passe inn i de polske skogene. Hvite polarulver er tilpasset et miljø med dyp snø og har derfor lenger bein enn sine går og røde slektninger. De er også tynnere og lettere med mye muskler og tykk pels. Alle ulvelabber er store med kraftige klør tilpasset terrenget, og de har hud mellom tærne for at de ikke skal synke så dypt ned i snøen om vinteren» forteller Anne Marie.
Vasko og Luna
«Dette er Luna og Vasko. Egentlig pleier vi å ta med besøkende inn til dem, men de er blitt for voldsomme til at vi kan gjøre det lenger, spesielt er de litt voldsomme med kvinner. De tuller med deg og du må være streng med dem. Jeg var ikke streng nok og klarte ikke si nei til dem, så nå kan jeg ikke gå inn til dem lenger. De drar i klærne og tingene våre. For dem er det lek, og vi er leketøy. Når de begynner å løpe og virkelig bruke styrken sin, kan det bli litt mye for oss. Vi er ikke likeverdig dem i styrke og de river deg over ende. Det er litt synd for jeg savner å være sammen med dem» forteller Anne Marie, og legger til at alle ulvene kan navnene sine, men de vil ikke respondere på fremmede som roper på dem, bare folk de kjenner».
«Ser ulvene på dere som familie?» spør jeg. «Disse ulvene er sosialiserte, og Peter var sammen med flere av dem døgnet rundt fra de var små. Han sov med dem og matet dem med flaske. De ser på oss som familiemedlemmer, ikke som andre ulver, men som familiemedlemmer. Fordi, når en ulv åpner øyene sine for første gang (omtrent 10 dager gamle), vil de assosiere det første de ser som sin familie. Hvis det de ser først er en katt, vil den være et familie medlem. Er det en and de ser, vil anden være familiemedlem. Uansett hva det er de åpner øynene til, vil akseptere det første de ser som familiemedlemmer» forteller Anne Marie.
Peter Lennertz sammen med Vasko og Luna. (Foto: Wolfcenter Belgia)
Interaksjon med ulv
En av hovedoppgavene til ulvesenteret er å utdanne publikum og vise at ulver ikke er aggressive, men sosiale dyr. Vi blir tatt med inn i innhegningen til polarulvene Bo og Elliot og får beskjed om å sette oss ned på halmen som har blitt lagt frem langs gjerde. Mens Peter legger hundegodt i hendene våre, studerer ulveparet oss på god avstand. «Ulvene vil være veldig forsiktige og sjenerte mot dere. De vet dere er på besøk og er vant til dette. Straks dere går igjen, vil de «løsne opp» og deres avslappede, uredde personligheter vises» sier Anne Marie.
Vi sitter der på halmen langs gjerde med godteriet i hendene som vi fikk av Peter. Både Bo og Elliott er veldig forsiktige, men det er forskjell på dem. Elliott flytter seg sjenert, men selvsikker raskt fra person til person og forsyner seg av det vi har å by på. Hun tøyser og tuller og leker med de frivillige hun kjenner. Bo er veldig forsiktig. Han nærmer seg oss veldig forsiktig og står så langt unna han klarer når han strekker nakken og hode, slik at han akkurat når godbitene. Lynraskt snapper han det til seg og trekker seg tilbake.
«Ulvetypen kan deles inn i to kategorier, den utadvendte og innadvendte ulven. Bo er innadvendte og Elliot den utadvendte. Bo kommer fra en dyrepark hvor han ikke levde under gode forhold. Som valp ble han bitt av en annen ulv og mistet en del av halen sin. Du kan se han har bare halve halen igjen» sier Anne Marie. «Mot dem han kjenner er han trygg og kontaktsøkende, men mot fremmede er han veldig skeptisk»
Frivillige på Wolfcenter har utviklet tett tillit med ulvene.
«Når vi kommer inn til dem er ulvene veldig spente og ivrige. Med oss de kjenner vil de være lekene, entusiastiske og våger mer, men med fremmede er de tilbaketrukne». Jeg spør om ulvene er stresset nå som vi er fremmede inne hos dem. «Nei de er ikke stresset» sier Anne Marie, «men når vi går vil du se at de vil være stille og tilbaketrukne, fordi da prosesserer de all informasjonen etter besøket. Vi etterlater oss mye informasjon».
«Ulver har store neser og samler masse informasjon med luktesansen. Med en synsvinkel på 250 grader, har de også et glimrende syn, mye bedre enn både mennesker og hunder. Hunden har til sammenlikning en synsvinkel på 150 grader. Lukt, hørsel og synet, er de viktigste sansene for ulven».
«Ulvens hale henger ned med beina og de heiser ikke halen slik som hunder gjør, men akkurat nå har Elliot halen litt opp for hun er i tullehumør». Anne Marie viser meg en noe som ser ut som en møkkete flekk, nesten oppe ved haleroten. Hun forklarer at det er duftkjertel som ulven bruker til å markere territoriet sitt med. Alle ulver har denne flekken, men på grå ulver kamufleres flekken i resten av fargen, så den er vanskelig å se.
Videre lærer jeg at «Ulvens kjeve og tenner er virkelig sterke! De kan tygge igjennom og brekke beinet på et reinsdyr. Styrken i et ulvebitt er mye større enn i et hundebitt. Ulvegapet består av 42 tenner, 20 over og 22 under».
«I naturen jakter de voksne sammen i flokk. Når familien har valper, blir valpene liggende igjen alene å vente på jaktlaget, noe som er risikabelt for dem. De er veldig sårbare og er i fare for å bli angrepet av andre dyr som for eksempel bjørn og gaupe. I område her jakter ulven på mindre byttedyr som f.eks. hare, fordi familieflokkene teller ikke så mange medlemmer. Her på senteret blir de matet en gang om dagen, og det er ikke lov å gi levende føde til ulv i fangenskap».
Hvis ikke ulvene finner gode territorier med nok mat og trygghet for valpene, vil ikke ulven pare seg. En drektig hunn ulv kan faktisk velge å abortere tidlig i svangerskapet, om hun ikke finner miljøet valpene vil vokse opp i godt nok. Denne aborten gir ingen blødning og valpene rett og slett «tørker ut» inni henne. Hunder kan også være kapable til dette, men med menneskenes innblanding er de ikke det lenger.
Ulver sloss ikke om familiestatusen og noen topp-plassering i gruppa, de vet fra naturen side hvem som er ledere og vil reprodusere valper. De hjelper heller til med andre oppgaver som jakt og stell av valpene. Forskere har studert ulver og gått bort ifra synet med alfahunn -og hanner. Ulver lever familie og i gruppe, men uten hierarki. Foreldrene har en naturlig autoritet over valpene, og hjelper dem med alt de trenger.
Ulven er essensiell for næringskjeden og bringer balanse i naturen. De er topp-rovdyr og alt reguleres under dem. I terreng der det eksisterer flere ulvefamilier, vil det også være større flora av trær -og ulike planter, samt et sunnere antall av andre lavere-stående dyrearter».
«Ulven var i naturen før oss. Vi mennesker er bare en art blant alle andre arter, men vi tror vi er overlegne alt annet, vi breier oss ut og skyver ut andre arter etter vårt godt befinnende. Vi tar oss retten til å drepe andre som vi vil og dette er ikke riktig, ikke i det hele tatt! Dette synet vi har på oss selv, lager kaos for balansen i naturen» sier Anne Marie, som deler min oppfatning om at naturen vil klare seg utmerket uten mennesker, men mennesket vil aldri klare seg uten naturen.
«Selvsagt er det mange mennesker som bryr seg om naturen og har omtanke for den, men majoriteten er fortsatt tilbaketrukket fra tilhørigheten med naturen. Denne tilhørigheten er essensiell for vår egen velferd, men mennesket forstår det ikke skikkelig enda. Vi står på et punkt hvor barn ikke lenger vet hvor melk og kjøtt kommer fra. Vi har distansert oss veldig langt fra dyrene og naturen.»
Anne Marie forteller at et er ulv i område her. «Forskere følger med på hvor mange individer de teller, hvor de beveger seg osv. Familiene er små, så vi vil ikke bli innvandret av ulv for å si det sånn. Ulvene her blir også påkjørte av både biler og tog, og de forlater familiene sine og trekker til Tyskland, Nederland og Polen for å finne ny territorier».
Vi forlater Bo og Elliott som snart legger seg ned og hviler. Vi har tydelig etterlatt oss mye informasjon.
Dette er ulveparet Ian og Runa. Selv om vi er godt utenfor deres innhegning, steller Ian seg opp mellom Runa og oss. «Ian er en veldig vennlig ulv. Han er beskyttende ovenfor Runa og går ofte mellom oss og Runa. Ian er veldig nysgjerrig på besøkende, men passer hele tiden på Runa. Slik var han også med forrige ulvetispa han bodde med» forteller Anne Marie. Ian ble levert hit av den norske ulveeksperten Runar Næss i 2016.
Før jeg forlater ulvesenteret har Anne Marie noen siste ting å si om ulven.
«Når foreldrene er for gamle for å reprodusere, blir familie ledelsen tatt over av for eksempel datteren, og ofte sammen med en fremmed ulv som hun vil pare seg med og lage ny familie. Hennes foreldrene får bli i territoriet og fungerer nå som besteforeldre. De tar seg av de nye valpene og hjelper til med å se etter territoriet, hvor de får være til de dør.
Ulv er ikke et dominant dyr og hannulven sloss ikke om noen lederplass. Ulven er et fredelig vesen! Dette er et budskap vi prøver å formidle til publikum. For eksempel vet ulven fra naturens side, at en ny ulv i flokken, vil være et positivt bidrag til familien. Ulv som ikke lenger ønsker å være med familien, er alltid fri til å forlate territoriet. Alle ulver er frie til å finne nye familier og nye partnere.
Våre ulver her på senteret er ambassadører for ulver i naturen, og du som besøkende kommer hit fordi du allerede har en positiv holdning til ulver. Informasjonen vi gir deg kan du gi videre til andre mennesker, slik at de også kan bli fortrolige med ulven og vite hva ordet ulv faktisk innebærer».
«Jeg er en ambassadør for ulv og nå er du en også!» avslutter Anne Marie.
To foto over: Wolfcenter Belgia
