Natuurhulpcentrum, et døgnåpnet hjem for ville dyr i nød!
Av kjærlighet for naturen danner en gruppe unge ildsjeler i 1976 «Vogelasyl», opprinnelig et lite redningssenter for fugler satt opp i en av ildsjelens hage. Et 3×6 meter «skur» rommer en liten arbeidsbenk og fire bur, men det tar ikke lang tid før andre dyr som også trenger hjelp får plass på fugleasylet. Dyrearter som ekorn og pinnsvin fyller snart burene og Vogelasyl blir til Natuurhulplpcentrum, et langt mer dekkende navn for en organisasjon som i dag hjelper alt fra fugler og rådyr til eksotiske dyr som løver og leoparder.
Les om Sil Janssen, mannen som startet det det hele her: «Trangen til å hjelpe dyr er det er som driver meg!» – En Stemme For Dyrene
(Foto: Natuurhulpcentrum)
Jeg blir tatt imot av Frederik Thoelen, fast ansatt på Naturhuulpcentrum i tyve år. «Februar er den roligste tiden på året. I mai og juni er det fryktelig travelt her, og det kommer inn omtrent 100 dyr daglig med behov for behandling. Det meste er fugleunger og andre ungdyr som kommer fra hekkesesongen. Folk er ute i naturen og i skogen hvor de finner dyreungene og bringer dem inn her til oss. Når 80 av dyrene som kom inn dagen før fortsatt er her neste dag, og den nye dagen igjen bringer inn 100 nye dyr, blir det kaotisk. Da er det helt galskap her!» sier Frederik.
«Vi ser an omstendighetene, men av kapasitetshensyn ber vi stort sett publikum bringe inn dyrene selv. Ved å gjøre dette er våre ansatte tilgjengelige for hastesaker som angår større dyr, farlige dyr, vanskelige eller risikofylte situasjoner -og situasjoner som krever spesialutstyr eller spesiell erfaring. Dette kan for eksempel være fugler som sitter fast i piper eller har forvillet seg inn i fabrikker eller store bygninger, grevling eller rådyr påkjørt av bil. Bare for rådyrene sender vi ut team omkring trehundre ganger i året» forteller Frederik.
(Foto: Natuurhulpcentrum)
(Foto:Natuurhulpcentrum)
Rådyr som forviller seg inn i folks hager er et vanlig problem. Det er vanlig å ha inngjerdede hager og under morgenskumringen trekker mange rådyr inn i hagene. Problemet oppstår når det kommer mennesker ut døra for å dra på jobb eller slippe ut hundene sine. Rådyrene får panikk og forsøker å rømme, men finner ingen vei ut igjen. En del av dyrene setter seg fast i gjerdet og trenger hjelp til å komme løs», forteller Frederik.
«Vi får inn omkring 1600 pinnsvin i året og mange kommer inn fulle av fluelarver. Vi får inn mange syke pinnsvin og det forskes ved universitet i Antwerpen på hvorfor det er så høy sykdomsrate hos pinnsvin. Vi finner svært høye doser sprøytemidler i pinnsvin, og jo høyere forekomst dess større sykdoms rate. Det forskes på å finne ut om det er sprøytemidlene i seg selv som gjør dyrene syke, eller om sprøytemidlene svekker dyrenes immunforsvar, slik at de lettere pådrar seg sykdom. En del pinnsvin kommer inn med sår etter hundebitt hvor det er gått infeksjon i såret».
(Foto. Natuurhulpcentrum)
Denne duen kommer inn mens jeg er der.
Endelig fri!
(Foto over: Natuurhulpcentrum). Hovedmålet er å kunne å føre alle dyrene som får hjelp, tilbake til naturen.
Natuurhulpcentrum har fullt utstyrt dyreklinikk. Mange sykehus gir det gamle utstyret til sykehus i u-land når de oppdaterer med nytt. Når det er utstyr som for eksempel krever kontinuerlig strøm tilførsel slik som røntgenapparat, spør de noen ganger om Natuurhulpcentrum vil ha det gamle.
Natuurhulpcentrum består av består av dyreklinikk, karantene og en «aftercare» avdeling. Det er 18 faste ansatte og i tillegg veterinærer som kommer innom daglig.
8 til 10 prosent av den totale inntekten kommer fra innsamling og donasjoner som fra publikum og bedrifter. Natuurhulpcentrum har 18 tusen medlemmer og prioritet nummer to (etter å hjelpe dyr), er å samle inn penger.
Natuurhulpcentrum holder på å utvide og bygge ut for å øke sin kapasitet. «Hvert år utvider vi noe, bygger noe nytt. Her bygger vi små hybelleiligheter til studenter som har praksis her hos oss. Vi holder på å bygge ut en helt ny seksjon for eksotiske dyr» forteller Frederik.
Natuurhulpcentrum -en mellomstasjon og hjelpesenter for eksotiske dyr
Natuurhulpcentrum er først og fremst et hjelpesenter for ville, belgiske dyr, men det er også en mellomstasjon for eksotiske dyr som skal videreføres til fristeder verden over. Veldig få dyr blir værende hos oss «for alltid» sier Frederik.
(Foto: Naturhuulpcentrum)
Rhesus apen Orion er en av de få dyrene som har fått lov til å bli boende på senteret. «Vi spurte myndighetene som lov til å beholde han her på senteret, for han er så sosial og trenger å se mennesker. Vi vet ikke helt hva slags forhold han kommer fra, men han har vært et forsøksdyr. Han er gammel og har artrose, så vi måtte legge han i bedøvelse for å ta røntgenbilder. Da oppdaget vi at han har noe som ser ut som en nervestimulerings maskin inni kroppen sin, men vi vet ikke hva slags forskning han er blitt utnyttet til» forteller Frederik.
«Det er mange forespørsler for eksotiske dyr og vi kan ikke etterkomme alle. Nå har vi en sak med to bjørner i Aserbajdsjan som ble konfiskert. De befinner seg nå på et redningssenter, men forholdene der er kummerlige og plassen er trang. Den ene bjørnen er gammel og ved dårlig helse, han er blind på et øye og har infeksjon i en tann. Det er tre andre bjørner der også som trenger hjelp. Vi har diskutert om vi skal ta inn de førstnevnte bjørnene eller ikke. Det krever mye papirarbeid og bare transporten kan ta 3 til fem måneder, men ble enige og om alt går som planlagt, vil bjørnene ankomme hit i september/oktober. Andre saker vi står med er for eksempel to løver og to tigere som har blitt konfiskert fra private eiere, og som trenger å forflyttes til nye fristeder.
Krigen i Ukraina har skapt mange tilfeller hvor dyr fra dyrehager blir etterlatt til seg selv. Vi har fått beskjed om to ulver, fire løver, to afrikanske villkatter og noen bjørner som alle trenger hjelp. Russerne innvandrete byen Yampil og en måned senere da ukrainerne tok byen tilbake, ble de møtt med en dyrehage full av drepte dyr hvor russerne har brukt flere av dyrene som mat. Vi har allerede tatt inn fire løver, en ulv og to bjørner fra Ukraina. Etter et opphold her hos oss, ble bjørnene flyttet videre til et fristed i Belgia og to av løvene til en veldig stor innhegning i Sør-Afrika.
Natuurhulpcentrum er ikke helt imot dyrehager, men vi samarbeider med noen av dem som vi vet er seriøse. Fristedene har ofte kapasitetsproblemer og det kan være vanskelig å få plassert dyrene noe sted. Verden er slik den er, og må vi gjøre det beste ut av situasjonen. For eksempel har Five Sisters zoo i Scotland hjulpet oss med å ta inn bjørner, men vi møter også utfordringer med mange dyrehager. De seriøse dyrehagene vil kun ta inn dyr med genetisk «riktig» historie, og dette er papirer som ofte ikke følger med dyrene vi redder, fordi de kommer fra så mange ulike hold. Gode dyrehager med kapasitet sier nei, når de kunne ha gitt et nytt og bedre hjem til et dyr som trenger hjelp. På den andre siden har du de dårlige dyrehagene som tar imot alt av dyr, men dette er jo steder vi helst ikke vil levere dyr til. Hvor skal vi gjøre av alle dyrene? Vi havner lett i dilemma og avlivning er jo ikke en vei vi ønsker å ta og heldigvis en vei vi aldri har måttet ta. Det kan ta tid å finne nye hjem til dyrene, men vi klarer alltid å finne en god løsning til slutt».
Løver om venter på å komme til sine nye hjem.
Naturvern kontra dyrevelferd
Noen dyrevelferdssaker er et dilemma mellom naturvern og dyrevelferd.
«Katter som tar fugleunger er et kjempe problem. I Belgia er det 2-3 millioner katter. Vi ønsker at katter blir holdt inne for å redde mange fugleliv.
En katt tar livet av omkring 18 fugler i året. Mange katteeiere vil ikke holde katten sin inne fordi de mener katter trenger friheten til å bevege seg utendørs og jakte, men vi foretrekker en katt som bor inne fremfor så mange døde og skadde ville fugler.
Et annet dilemma er spredningen av ville dyr som ikke hører hjemme i belgisk natur, slik som vaskebjørnen som er en såkalt invasiv eksotisk dyreart. Vaskebjørn kommer opprinnelig fra Amerika og hører ikke til i de europeiske skoger, men gjennom årene har dyrene stukket av fra blant annet dyrehager, og nå sprer de seg over alt. Fra et naturverns synspunkt bør de fjernes fra naturen, men fra et dyrevelferds synspunkt vil vi at de skal få leve. I mange land skytes bare dyrene og jegere får jakte dem fritt. Hvor skal vi sette grensen? Som en mellomløsning blir vaskebjørner også fanget inn, kastrert og satt i dyreparker eller andre kontrollerte områder». forteller Fredrik.
Diskusjonen vår går over til tema jakt. «Jeg liker ikke jakt» fortsetter Frederik. «Hvert år får vi inn tilfeller av dyr som er utsatt for skadeskyting og andre skader etter jakt. Det foregår ulovlig jakt. Jakt som blir begått utenfor sesong og på arter som er ulovlig å skyte. Vi kan ha store diskusjoner med jegerne. De skyter for hobby og jakt er veldig forstyrrende for det generelle dyrelivet. Etter vår mening bør det kun drives jakt om det foreligger en veldig god, vitenskapelig bevist grunn til det» sier Frederik.
(Foto:Natuuhulpcentrum) Skuddskade på falk.
Nødvendig utstyr
Hvert år går det med omkring 120 tusen kyllinger til dyremat, samt mus og rotter og andre dyr som har måttet avlives av ulike grunner. Det er viktig å bruke ulike dyrearter som føde, for i naturen vil for eksempel en ugle aldri finne gule, daggamle kylling unger som mat.
I garasjen finnes alt av nødvendig utstyr, for å hjelpe og hente inn skadde og trengende dyr.
(Foto: Natuurhulpcentrum)
«Vi bruker kajakk til å padle ut for å nå svaner og ender som trenger hjelp. Tidligere hadde vi på vinterstid flere tilfeller hvor vi måtte hjelpe fastfrossede svaner og ender av isen, men med klimaendringene er været blitt mildere og det er ikke så ofte vi trenger å gjøre dette lenger» forteller Frederik.
«En del utstyr er spesiallaget for enkelte situasjoner, slik som dette redskapet som er til å hente opp fugler fra pipa. Metallet har klister på seg. Vi heiser den ned i piperøret og den fester seg til fuglen slik at det bare å dra den opp» forklarer Frederik.
En runde på senteret
Dette er løven Romeo. Romeo kommer fra et sirkus i Frankrike. Etter at Frankrike innførte strengere reguleringer for dyreholdet i dyreparker og sirkus, hadde ikke eieren råd til å beholde han lenger. Romeo kom til oss, men de andre dyrene er borte og vi vet ikke hva som skjedde med dem. Antagelig ble de sendt et sted i Øst-Europa. 22. april blir Romeo sendt videre til 4 Paws Lion Rocks sanctuary i Sør-Afrika. LIONSROCK Big Cat Sanctuary – a FOUR PAWS Sanctuary
(Foto: Natuurhulpcentrum)
Dette er rømte eller konfiskerte rovfugler. Fugler født i fangenskap lærer seg aldri å jakte og vi vet heller ikke den genetiske bakgrunnen til fuglene, derfor kan de aldri slippes tilbake til naturen. Rovfugler kommer fra oppdrettere og selges til fugleshow og privatpersoner. Et problem er fugler som rømmer fra fugleshow, og de rømmer med tauet hengende etter seg og setter seg fast.
«Disse leopardene kommer fra Polen og har ventet hos oss i til sammen fem år, men reiser endelig nå i april. Det fulgte ingen papirer med dyrene og det tok fem år før vi mottok alle nødvendige dokumenter slik at vi ble offisiell eier av dyrene. Først da kunne vi begynne å lete etter et nytt hjem. Vi har funnet et fint fristed i Sør-Afrika, men å organisere transport tar også tid. Først må vi skaffe papirer for å få dem ut av Belgia, så må Sør-Afrika levere papirer for å lovlig bringe dem inn i Sør-Afrika. Totalt tar dette omtrent 3-4 måneder. Det er ekstremt mye byråkrati rundt disse type saker, og papirarbeidet tar lang tid. Alt går utover dyrene som må vente unødvendig lenge under forhold slik som dette» sier Frederik og påpeker arealet. «Leopardene har alt for liten plass, men det er alternativet vi har til dem».
Transportkasser til store dyr.
Vi avslutter, og jeg spør Frederik hvilke dyr han liker best? «Jeg liker de helt «vanlige», ville dyrene som du finner her i naturen i Belgia. Folk vet ikke hva som bor i hagen deres eller i landet sitt for den saks skyld, folk er mest interessert i løver og eksotiske dyr. Når vi legger ut bilder på sosiale medier av en hare eller et «vanlig» belgisk dyr vi har hjulpet får det noen likes, men legger vi ut løver eksploderer det! Vi vil vise at det er verdi i å hjelpe vanlige dyr også», sier Frederik
