På en sykkeltur i lokalområde, kommer jeg i prat med en lokal bonde ved navn Mythrich. Mythrich er så vennlig at han tar meg med inn i fjøset og lar meg se dyrene hans. Her bor de fire kuene Esel, Lina, Max og Mauritz og oksen Ole.
«Snart skal alle sammen ut på beite. Når dyrene endelig kommer seg ut er de elleville og glade! Vi kan ikke slippe dem ut for tidlig fordi gresset trenger tid til å vokse seg langt og sterkt nok, til at det vokser opp igjen når dyrene har beitet det ned.
«Dette er kua Esel. Hun er 11 år og «pensjonert». Esel skal leve resten av livet sitt her hos oss. Hun har vært hos meg siden hun var kalv og jeg har et spesielt bånd til henne. Selv var jeg tidligere melkebonde, men valgte å gi meg da arbeidet var beinhardt og lønna svært dårlig. Det er ikke verdt det. Å være bonde er kjempe hardt». Mythrich forteller videre at 2 prosent av befolkningen er bønder og 50 prosent av melken som produseres i Tyskland eksporteres til utlandet.
Her har alle dyrene navn. Dette er Lina.
«Oksen Ole skal skal slaktes i november. Vi utfører avlivingen her på gården, men selvsagt utenfor rekkevidde av de andre dyrene, så de ikke ser hva som skjer. Ole vil bli omtrent 450 kilo kjøtt som går til selvforsyning med varighet på 2 til 3 år. Selv spiser vi ikke kjøtt mer enn et par ganger i uken, og vi deler også kjøttet med venner».
«Esel er hovedsakelig sjefen i fjøset, men da Ole fikk horn ble hun nestleder» avslutter Mythrich.
Sommer er en god tid for dyra også. Endelig på beite!
