Velkommen Vestmannaeyjar øyene og verdens største populasjon av hekkende lundefugler og nyklekkede lundefugl unger! Når disse unge lundefuglene legger ut på sin første flytur fra Vestmanneyjar øyene, havner mange av dem i trøbbel…
Øya Heimaey er den største delen av den lille vulkanske øygruppa Vestmannaeyjar («Vestmannøyene» på norsk), som ligger utenfor sørkysten av Island. Heimaey har omtrent 4500 innbyggere hvor hovedaktiviteten på øya er fiskeri. Naturen her på Heimaey og Vestmannsøyene er slående vakker og øygruppa er hjemmet til verdens største koloni av hekkende lundefugler. Lundefuglen tilbringer mesteparten av livet på havet, men returnerer til land under hekkesesongen. Hvert år trekker omkring 60 prosent av verdens lundefuglbestand til Island for å legge egg og fø opp ungen sin.
Jeg er lite kjent med lundefugler og sjåføren min tar meg med til et av fuglefjellene der det er satt opp en utsikts hytte hvor en kan skue utover en av fuglenes hekkeplasser uten å forstyrre dem. Hekke perioden starter i april og varer i fire-fem måneder. Jeg er her i slutten av april måned og blir fortalt at lundefuglene begynte å returnere til øya for bare noen få dager siden. Når lundefuglene returnerer til hekkeplassene sine, er noe varierende fra år til år.
Lundefugler lever med samme partner hele livet og vender tilbake det samme reiret, år etter år. Reiret er en hule under gressbakken som foreldrene har gravd ut sammen, eller reiret kan være inne i steinmurer eller fjell sprekker. Egget er godt beskyttet og ruges i 40–45 døgn av begge foreldrene. Når ungen er i en alder av seks til ti uker, forlater foreldrene den for godt og den må legge ut på sin første flytur på egenhånd. Lundefuglene forlater hekkeplassen etter for å emigrere til andre steder i verden hvor den oppholder seg resten av året.
Når lundefuglen reiser, orienterer den seg blant annet etter delfiner og hvaler, landemerker, stjerner og lys, og de følger dit andre lundefugler flyr. Etter hvert lager de seg et eget kart og finner ut av hvor de vil fly.
Når en lundefugl unge forlater reiret sitt på her på Vestmannøyene, kan dens første forsøk på å reise bli dramatisk. Hvert år forviller et stort antall fuglunger seg inn i den lille byen på øya, misledet av lyset fra gatelykter, hus og bygninger. I 2020 ble det registrert 7636 havarerte lundefugl unger i byen.
Fuglene følger lyset fra byen og flyr innover for å lande, men mange av dem rett og slett krasjer i det de møter på sin vei, slik som hus og biler. De fleste fuglene klarer seg og kommer fra det med helsen i behold, men en del av fuglene pådrar seg øyeskader eller andre skader som gjør at de trenger rehabilitering og hjelp. Det er her organisasjonen Sea Life Trust kommer inn i bilde. På Heimaey driver Sea Life Trust Beluga Whale Sanctuary and Puffin Rescue Centre, et fristed og hjelpesenter for lundefugler og de to beluga hvalene Lille Grå og Lille Hvit.
Her på Sea Life Trust møter jeg daglig leder Thora Gisladottir, som viser meg rundt på fristedet som også holder åpent for publikum. Hun forteller meg om arbeidet deres:
«På Heimaey er det nærmest blitt en tradisjon å redde lundefugler i august måned når de legger ut på sin første reise. Spesielt barna flokker ut i gatene for å redde lundefugler som ligger skadde rundt omkring i byen. I fjor hadde vi omkring 600 havarerte lundefugl unger som ble levert inn av innbyggerne til helsesjekk, noe som bare en fraksjon av antallet fugler som havner i byen. 85 prosent av fuglene som kommer inn til Sea Life Trust, trenger ikke mer enn en helsesjekk og kanskje antibiotika før de kan friskmeldes. Vi sender fuglungene tilbake med litt fisk som de mates med i et døgn, før de slipper dem fri igjen».
Jeg spør om hvorfor ikke byen har unntakstilstand med å slå av lysene akkurat i denne korte perioden hvor fuglene skal ut å fly? Jeg får til svar at det har vært oppe til diskusjon, men byens innbyggere ønsker ikke dette, fordi det nærmest har blitt en tradisjon å redde lundefugl unger. Det diskuteres nå om en skal sette inn en annen type lys for å hjelpe fuglene, men hva utfallet av denne diskusjonene blir gjenstår å se.
Lundefuglbestanden er i nedgang og betegnes som en truet art. Tap av leveområder, jakt, oljeforurensning og fugler som tukler seg inn i fiskeredskap, er hovedårsakene for bestandens nedgang.
Inne på Sea Life Trust
«Lundefuglene som kommer inn til oss, må først inn på klinikken hvor de får den behandlingen de trenger. Hver dag veier vi fuglene og dokumenterer hva de spiser. De lærer seg raskt rutinene og etter noen dagers erfaring vagger fuglene selv opp på vekta hvor det venter godbiter. Når fuglene kommer inn på klinikken er de selvsagt traumatiserte og redde, men etter noen dager med mat og pleie blir de tryggere og de begynner å vise sine unike personligheter. Lundefugler har sterke personligheter og dette skinner virkelig igjennom når man blir kjent med dem. Du kan føle den spesielle tilknytningen du får til de ulike fuglene» forteller Thora.
(Foto opphav av lundefugl: Sea Life Trust)
«Fuglene som blir boende på Sea Life Trust har uhelbredelige skader og vil ikke overleve i naturen. Dette er for eksempel øyeskader og blindhet, oljeskader og type skader som gjør at fuglene er avhengig av oppfølging. Det er også noen fugler som ikke kan reddes og derfor avlives. Dette kan være tilfeller hvor fuglene har store skader i beina eller slik som fuglen som kom inn forrige sesong, hvor nebbet var helt forvridd etter en kollisjon» forteller Thora.
Det finnes ingen fastboende veterinær her på øya, men fire ganger i året kommer en veterinær fra Spania og undersøker alle dyrene og gir veiledningen som behøves. Trenger vi røntgen bilder sendes fuglene til Reykjavik. Mange spør meg om hvorfor vi ikke bare kan slippe fuglene ut og la naturen gjøre sin gang, men dette synes jeg er feil. Min samvittighet sier at det er galt å bare sette fuglene ut, vel vitende at de kommer en sikker død i møte. Det er i hvert fall dyreplageri å unngå å hjelpe dyr som er skadde» mener Thora.
Lundefugler er svært intelligente, og trenger miljøberikelse for å stimuleres og aktiviseres. På «surfebrettet» og sittepinnen, kan fuglene balansere på vannet. Det hjelper dem med å trene balansen og styrke musklene i beina. Rørhuset til høyre skal etterlikne hvordan lundefuglene oppholder seg i naturen.
«Frem til april i år hadde vi 14 lundefugler boende her på Heimaey, men vi sendte akkurat 10 av dem til Cornish Seal Sanctuary i England, for å frigi plass til nye fugler for den kommende sesongen i august. Alle lundefuglene vi sendte av gårde var eldre dyr. Fristedet på England har også bedre fasiliteter og større plass for fuglene».
«Når vi får inn nye dyr som skal bli boende her på hjelpesenteret vårt, introduserer vi dem to og to av gangen til den nye gruppa. Slik får tilpasset seg hverandre på en god måte. Nå er det bare lomvi fuglen Moli og fire lundefugler som fortsatt bor her» forteller Thora.
«Lomvi fuglen Moli kom inn til oss som underernært og «havarert» fuglunge. Lomvi fugl er flokkdyr og alle fuglene hadde fløyet av gårde utenom Moli, som på grunn av sin helsetilstand ikke klarte å følge etter de andre. Moli ble boende hos oss til lomvi flokken returnerte neste sesong og vi satte han ut til dem igjen, men da var han blitt vant med å bo her og kom tilbake til oss og nærmest banket på døra vår. Til slutt måtte vi rett og slett bare la han bli værende her på Sea Life Trust. Moli har masse personlighet, han er sosial og elsker folk!» forteller Thora.
«Moli skal antagelig flyttes til Italia hvor det er et fristed som har flere lomvi fugler boende. Vi tror det blir til det beste for Moli» sier Thora.
Foto Moli. (Opphav; Sea Life Trust)
Lundefuglen Karen kom inn til senteret med en stor hofteskade som ingen trodde hun ville overleve. I begynnelsen kunne hun ikke gå, men med fysioterapi av personalet ble hun sakte bedre. Etter to år så personalet endring på henne, og i dag er hun nesten helt bra.
«I begynnelsen var Karen en «outsider» i flokken, og hofteskaden gjorde at hun beveget seg unormalt. Moli som er «supervisor» i flokken og får meg seg alt som skjer, hang mye rundt Karen i starten og sjekket henne nøye ut. Det var som om han tenkte «Hvorfor er du sånn her rar?»
Karen er en av fuglene som ble sendt til England, og hun stortrives i sine nye omgivelser. Hun var en av de første fuglene som kom seg ut i bassenget» forteller Thora
Foto Karen. (Opphav; Seal Life Trust
«Thor har flyttet, men han var kongen i flokken! Når han aksepterte et nytt medlem i gruppa, gjorde alle de andre det også. Han er veldig sosial og sammen med Odinn, oppsøkte de publikum. Samtidig har du fuglen Disa som er sjenert og trekker seg helst unna de andre fuglene. Lunde fugler er som folk, noen er sosial og andre ikke» sier Thora.
Thor og Freyja, gjorde tilnærminger til hverandre og ble etter hvert et par her på Sea Life Trust.
Foto Thor (Opphav; Sea Life Trust)
«Og så er det Odinn og Tyr. Vi lurer litt på om de er homoseksuelle for de holder sammen hele tiden. Vi vet ikke. Kan de være det? Det oppstår jo også i dyreverden» sier Thora.
Foto Odinn. (Opphav; Seal Life Trust)
Fisker og annet marint dyreliv
Det er ikke bare lundefugler og hvaler her på Sea Life Trust i Heimaey. Her på fristedet bor også fisker og andre marine dyr. Thora forteller;
«Vi skulle gjerne hatt enda større plass for torskene våre. Da Sea Life Trust etablerte sitt fristed her i denne bitte lille byen på Heimaey, ble vi spurt om å ta over dyr fra byens akvarium som tilhørte det naturhistoriske museum. Før Sea Life Trust tok over det gamle akvariet, fungerte fiskene kun som utstillings objekter og hadde en tredjedel av den plassen de har i dag. Hos oss er dyrevelferden i fokus»
«De ansatte som har ansvar for dyrene, er virkelig interesserte i dem og vet utrolig mye om dem! Hver gang de mater eller aktiviserer dyrene og gir dem berikelser som for eksempel små, fargede gummiballer eller steiner i ulike formasjoner, studerer de dyrenes reaksjoner slik at de stadig kan forbedre deres livskvalitet. Da jeg startet her ante jeg ikke hvor mye tid de bruker til å studere atferden og forbedre livskvaliteten for dyrene. På torskene kan de for eksempel se at den ene er litt mer aggressiv i dag enn forrige dagen. Kan det komme av mer gjennomtrekk av publikum her i dag? Dette er jo dyr vi kjøper for å spise, men for meg er ikke en fisk bare en fisk lenger. Gjør fiskene mer enn vi tror? Og hvor mye forstår de egentlig? Arbeidet de ansatte gjør med fiskene har virkelig fått meg til å tenke» forteller Thora.
Noen ganger må noen av dyrene flyttes på, slik som denne fisken. Den bodde opprinnelig sammen med torskene, men den ene torsken var ugrei mot den, så den måtte flyttes til ålene.
Thora forteller at krabbene er veldig nysgjerrige. Når det kommer nye ting inn i akvariet, løper de frem for å undersøke gjenstanden.
«Disse tre europeiske ålene holder alltid sammen. Personalet endte med å lage håndlagede røranlegg til dem, fordi ålene liker å ha noe trangt å oppholde seg i. Nå er ålene alltid inni rørene og de beveger seg mellom dem. Europeisk ål er en utrydnings truet art, du finner ikke så mange av dem lenger» forteller Thora.
Havets stjerner kommer i alle mulige vakre farger og fasonger!
Sealife Trust er en paraplyorganisasjon som jobber for å bevare verdens hav og det marine livet som eksisterer der. Samtidig med andre prosjekter verden over, driver Sealife Trust driver fristedene Cornish Seal Seal Sanctuary i England og Beluga Whale sanctuary på Island. https://www.sealifetrust.org/en/
